kristinskaare.no

 

VAR

Foto: Morten Gjerde

De fleste ideene til dette albumet kom sommeren 2000 da jeg var så heldig å få låne Kulturkirken Jakob hele juli. Det var en opplevelse å gå inn i dette store, mørke, kjølige rommet - stenge lyset, heten og fellesferien ute - og sitte der alene og ha all verdens tid. Mitt livsmotto var i mange år: "Ett bein i rock´n roll og ett bein i himmelen". Låten du hører er en ganske fri improvisasjon som munner ut i en slags salme som er like tematisk beslektet med Elvislåten "I can´t help falling in love with you" som den kjente bedehus-sangen "O bli hos meg".


Og nå lurer du kanskje på hva som er mitt livsmotto i dag?


Det er -  "Grip ettermiddagen!"

                                                                                   Kristin Skaare

"VAR" er Kristin Skaares hjertebarn. Hun satte seg ned i Kulturkirken Jakob og lette etter stillhet. Så tok hun med seg medmusikere valgt fra øverste hylle, delte produsent-stolen med Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio og resultatet er blitt en vakker meditasjonsplate med enkelte jazz-elementer. Skaare har selv vokst opp i kirkemiljøer. Det er salmer og bedehus-sanger som blir satt sammen med hennes egne komposisjoner. Jon Christensen, Erland Dahlen og Bjørn Kjellemyr bidrar til at uttrykket er både maskulint og feminint på samme tid. Platen er var. Den er varsom. Det er også et noe skjerpet uttrykk på denne platen, som om man værer noe . . . . her er det balsam. Her er det uro. Dette er en plate det er godt å lytte til, og den tåler å bli hørt igjen og igjen.

Kristin Skaare er en musikant de aller fleste har hørt – uten at de kanskje vet det. Med «Var» forteller hun oss hvilken enorm stemme hun har.

Kari Bremnes skjønte det. Det gjorde også Rick Danko fra The Band, Björn Afzelius, Vamp, Herborg Kråkevik, Rita Eriksen, Halvdan Sivertsen, Knut Reiersrud, Onkel Tuka og mange andre storheter. Akkurat nå er det Anne Grete Preus som har sikra seg Kristin Skaares tjenester. Så mange oppegående artister kan vel ikke ta feil og det gjør de da heller ikke i tilfellet Kristin Skaare. Vi snakker nemlig om en av de aller mest inderlige og allsidige tangentbehandlerne innen et grenseløst musikklandskap kongeriket har å by på.

I et par tiår har pianisten, trekkspilleren, komponisten og arrangøren Kristin Skaare spilt ei viktig rolle i norsk musikkliv. Hun har åpenbart ikke hatt noe voldsomt behov for å stå lengst fremme i rekka sjøl – bortsett fra solo-debuten «Amoraroma» (for et navn/ord!) fra 1999 – har Skaare vært den tro tjeneren for alle de nevnte og mange andre. Heldigvis har ønsket eller behovet for å melde noe som er hennes eget meldt seg igjen de siste åra og «Var» har vokst fram sakte, men sikkert.

Kristin Skaare er oppvokst i kirkemiljøer. Derfor var ikke veien så lang til Kulturkirken Jakob og det flotte rommet der ga Skaare den roa og den stillheten hun søkte for at musikken skulle få vokse fram.

De 11 melodiene er enten mer eller mindre kjente salmer eller Skaares egne komposisjoner som også ofte har noe salmeaktig eller sakralt over seg. Skaare gir musikken og seg sjøl masse luft og rom og dette er musikk som vokser og vokser og vokser¿..Hun tar oss med inn i en fantastisk flott og melodisk klangverden og når hun har alliert seg med trommegigantene Jon Christensen og Erland Dahlen og basskjempen Bjørn Kjellemyr, så ligger veldig mye til rette for at «Var» skal bli en musikalsk reise med et tidløst stempel på seg.

Kristin Skaare forteller oss med «Var» at hun er i besittelse av noe helt unikt. De som vil unne seg sjøl eller andre i sin nærhet noe godt, varmt og inderlig når kveldene blir lange og mørke trenger ikke å lete videre.

Tor Hammerø, Nettavisen

Var-mt fra Skaare

«Jag kan icke räkna dom alla» er ein svensk klassikar blant salmar. Som liten trudde Kristin Skaare det handla om matematikk. Det er den første songen på den vakraste plata denne hausten.

Dei salmekunnige vil vite at teksten er av Lina Sandell, og at det ho ikkje kan rekne opp er «de prov på Guds godhet jag rönt». For Kristin Skaare er det ein av songane som kom til henne då ho sette seg ved pianoet og leitte etter stilla, som det står.

Multiinstrumentalisten som på piano og trekkspel har medverka på mellom femti og hundre plater med kremen av norske artistar i alle sjangrar, som elles har ei merittliste av musikalske prosjekt ho har vore med på som fyller ei bok, som sjølv solodebuterte i 1999 med «Amoramorama» – ho var også den første kvinneleg pianisten på jazzlinja ved Institutt for Musikkvitenskap i Oslo. Om det er grunnen til at eg ein stad blir mint om Jan Johansson, er ikkje godt å seie, men musikken det gjeld heiter «Sakrale virvler», der komponisten Egil Hovland er innblanda, saman med eit vakkert finsk stykke frå 1500-talet.

GRENSELAUST

Dermed er sjangergrensene oppheva på dette albumet, der «Å Jesus du som fyller alt i alle» og «Leid milde ljos», vedunderleg vakkert tolka, er like naturlege å ha med som Skaare sine songar, nokre laga i samarbeid med andre, alle med noko sakralt i leten. At mange salmar høyrer til dei vakraste i heile songskatten, er noko musikarar veit. Same korleis dei blir spela, høyrer du at det er ein salme.

Kristin Skaare tolkar alt instrumentalt på albumet «Var», der ho har med Bjørn Kjellemyr på bass og Jon Christensen og Erland Dahlen vekselvis på trommer. Tankane ho har gjort seg rundt musikken, ein stad inspirert av Hans Børli, skriv ho om undervegs. På Åge Samuelsens «Å Jesus du som fyller alt i alle» brukar ho trekkspelet, på ein melodi «så vakker at jeg måtte gi den litt skygge». Slik er det på dette albumet eg aldri blir lei av, og eg avsluttar Lina Sandell: «Jag kan icke räkna dom alla. Men ack må jag tacka dess mer».

Grenselaust vakkert

Roald Helgheim, Dagsavisen

Foto: Mona Nordøy

Foto: Mona Nordøy